Et vakkert favorittdikt


Lykke

Så flyktig, så lett, så deilig å ha
tvihold og den er borte
Fordobles, om den gjør andre glad
Kontrasten til det sorte

For lykken finnes ei uten sorg
én kommer aldri alene
Slipp den inn i din høye borg
og la dem livet ditt tjene

Den brenner som ild, en glød, et skinn
en rynke vrengt andre veien
En latter, et smil, fra sinn til sinn
som soloppgang over heien

Som du kan dele din glede med fler
kan du søke din egen hos andre
Smil, vær raus og del av deg mer
og Fortuna vil la seg forandre

Se frem, se opp, i en hver situasjon
ta utfordringen som en gave
Lytt og lær, søk venners inspirasjon
og la dem vanne din have

Du er din egen lykkes smed
bestem deg for å våge
Vil solen blekne i ditt sted?
Og hvor går nå dette toget?

Vil det ta deg ut av rutinenes bur?
Vil du finne det vakreste smykket?
Eller er det endelig gråsteinens tur,
til å vise deg ekte lykke?

Haakon Engzelius,
Desember 2011