Hvordan vil du benytte dagen i dag?

Tiden blir for mange stjålet av cyberspace eller andre tidstyver vi har rundt oss i hverdagen. Start hver dag med en "hodejustering". Beslutt deg for hva du skal med dagen i dag og lag en liste. Øverst på listen skal det stå: Å være en god leder for min tid. Når du lager listen, tenk: Hva er viktig i dag? Og husk at det ikke utelukkende trenger å være konkrete oppgaver som er viktige. Det kan være et punkt som er viktig for din selvutvikling, og hvor du utfordrer deg selv på å bli bedre. Hvis du for eksempel er flink på å starte opp nye prosjekter eller ta hull på oppgaver, men ikke så god på å ferdiggjøre dem, så kan et punkt på din fokusliste være: Å ferdigstille flest mulige oppgaver i dag og styrke muskelen "beslutningsdyktighet". Er du stresset kan et punkt være: Møte den travle dagen med en avslappet og tilbakelent holdning, hvor jeg puster dypt ned i magen og bremser tempoet. Bevisstgjør det viktige - ellers har det uviktige en tendens til å stjele din tid :).  

Se hva jeg fant...

På pappaportalen Far og Barn fant jeg jammen
Karriereforeldre-boken. Så koselig - tusen takk :D!

Klikk her for å kommer til www.farogbarn.no

Derfor glemmer du avisen

Du gjenkjenner sikkert dette: Du går inn i stuen for å hente avisen, men i det du står der, har du plutselig glemt hva du skulle. Ny psykologiforskning ved Notre Dame University viser at det sannsynligvis handler om at du gikk igjennom en dør på vei til stuen. Din hjerne forsøker nemlig å automatisere så mye som mulig, og innimellom tar den helt feil av hva som foregår. Hjernen inndeler informasjon og opplevelser i episoder, for hvis vi skulle huske alt, ville hukommelsen være uendelig. I stedet husker vi enkelte begivenheter innen for et given tema. Det å gå gjennom en dør forteller hjernen at en ny episode begynner, og at det der skjedde i den foregående episode (beslutningen om å hente avisen da du sto på kjøkkenet) kan arkiveres og legges bort. Derfor kan det noen ganger være vanskelig å huske den beslutning, der fant sted i et rom du har forlatt. 

Kilde: psykologimagasinet.dk

Ja... :)

Heia positive bekreftelser

Man kjenner seg ikke alltid som en superhelt på morgenen; kroppen verker, man har sovet dårlig og bekymringer for dagen man skal gå i møte kverner i hodet. Ligger man i sengen og tenker på hvor tøff dagen blir, hjelper man ikke seg selv. Ofte blir dagen jo faktisk ikke så vanskelig som man forutser den vil bli. Å holde en positiv-bekreftelses-tale for seg selv hver morgen er et fantastisk effektfullt verktøy. Sannsynligheten for at din dag utfolder seg i en positiv retning er større, når du redigere "dagens historie" og justere både tanker og følelser. Se på denne lille superjente - slik gjør man det nemlig :)!

Vær bevisst på ditt ordvalg

I løpet av livet opparbeider man seg et nok så rikt vokabular – men benytter det ofte ubevist i egen disfavør. Ved å bevisst uttrykke seg ved hjelp av visse ord, kan man sette i gang lidenskap, øke motivasjon og forbedre livskvaliteten. På samme måte kan man ved ubevisst ordlegging demotivere seg selv, hisse seg opp over småting og tappe seg selv for energi. Setter du en overdramatisert negativ merkelapp på en mindre hendelse, vil selve merkelappen skape din opplevelse av hendelsen – fremfor det som faktisk utspilte seg i virkeligheten. Forteller man seg selv at hendelsen var fryktelig, mens den i virkeligheten kanskje var småirriterende, vil man igangsette en biokjemisk reaksjon i kroppen (negative hormoner) basert på fryktelig og dermed skape et minne av at hendelsen var fryktelig. Det blir altså en selvoppfyllende profeti. Som Arne Johannessen engang sa: Gjør store problemer små og la små problemer forbli små. Du kan for eksempel senke intensiteten og ta toppen av følelser ved å droppe banning; erstatt ”Fanden!” og rynkede bryn med ”Ups” og løftede bryn og et skjevt smil. I stedet for å si at du er fly forbannet eller rasende, kan du jo si ”dette er småirriterende”. På samme måte kan du øke intensiteten i positive situasjoner ved å erstatt ”greit” eller ”ok” med ”fantastisk” eller ”kult” og høste mer ut av situasjonen. Det samme gjelder ord som fyre opp under den dårlige samvittigheten. Har man dårlig samvittighet hjelper det ingenting å banke seg i hodet med klandrende jeg-burde-setninger. Sett heller et sunt mål som retter opp på den dårlige samvittigheten – eller kast den i tilfelle det ikke er hold i den. Den amerikanske lege og forsker Dr. Andrew Newberg (Thomas Jefferson University Hospital and Medical College) har dokumentert hvor stor effekt ord har på psyke og kropp. Overdrivende negative ord gir rett og slett indre forurensning og det er jo deg som skal rydde i ettertid – så vær ordsmart :).

Manus nr. 2 er ferdig :D

HIPP HIPP HURRA :D
Jeg har akkurat sendt manus til min bok
nr. 2 til Hegnar. Den utkommer til april.
Nå skal jeg feire i minst en hel uke :).